Hallo?: Terje Engravslia har nesten hele sitt liv hatt en fascinasjon for oppfinnelsen til Antonio Meucci. Eller var det oppfinnelsen til Alexander Graham Bell? Derom strides de lærde.
Telefonmannen på Notodden
Terje Engravslia lever fint med en telefonkiosk i hagen.
ØYAN: En telefon fra Elektrisk Bureau, ca. 1890. Den heter Øyans Patent oppkalt etter nordmannen Øyan.
Anbefalt på Facebook
Det skulle nesten bare mangle, for det er 48-åringen selv som har kjøpt og restaurert den.
–Jeg kjøpte den for seks år siden av noen som hadde jobbet i Televerket, og så brukte jeg ett år på å pusse den opp, forklarer Engravslia.
Overraskelse
Han fikk seg for øvrig en overraskelse da han skulle begynne å pusse opp inni kiosken.
–Kiosken har tidligere stått ved butikken på Toppen, og jeg fant faktisk noe jeg selv hadde risset inn i veggen, smiler han.
–Hva hadde du skrevet?
–Det kan være det samme, ler han.
Hans opprinnelig plan var å ha den som dusjkabinett med telefonrøret som dusjhode, men han var usikker på om gulvet i huset ville holde. Det ble hagen i stedet.
Eget telefonnett
Terjes interesse for alt telefoni begynte ved 3-årsalderen, og allerede som 14-åring byttet han bort mopeden for en veggtelefon.
–Siden da har det bare ballet på seg, smiler Engravslia.
Og med «ballet» på seg mener han et utall telefoneffekter som tar opp en stor del av huset.
Det er flest telefoner selvfølgelig, men også skilt, klokker, og til og med en hel telefonsentral fra 1910.
–Dette en stor del av livet mitt, innrømmer Terje.
Få igjen
Av de over 400 røde telefonkioskene i Norge finnes det to igjen på Notodden. Den eneste som er aktiv står på Ramberghjørnet, mens den andre har funnet sitt foreløpig hjem i hagen til Engravslia. Men akkurat det kan endre seg.
–På gården min på Busnes har jeg et eget telefonnett, med mine egne telefonstolper. Der har jeg også en låve, og min drøm er å få flyttet mye av alle sakene mine dit bort, forklarer Terje.
Vi ser ikke bort fra at kjæresten hans støtter akkurat den planen.
