Hjørnesteinsbedriften

I aksjeinnbydelsn annonsert 9. desember 1910 het det: «Udnyttelse af 10 000 eventuelt 15 000 Hestekræfter til et Masovnanlegg med senere formål at tilknyte et Staalverk».

Lyktes med forsøk

O.H. Holta hadde bestemt seg for å satse allerede i 1909. Ingeniør Albert Hiorth hadde i flere år før Holtas beslutning holdt foredrag i Politeknisk Forening i Kristiania. Holta og Tinfos papirfabrikk engasjerte vinteren 1908–09 en engelsk metallurg. I 1909 ble ingeniør Bie Lorentzen ansatt ved bedriften. Holta, Lorentzen og driftsbestyrer Hans Abr. Hansen dro utenlands for å høste kunnskap. En prøveovn ble bygget. For første gang maktet man å smelte jern elektrisk her til lands – og det skjedde i grålysningen 29. januar 1910.

Kapital kom lett

Det viste seg å være stor interesse for planene til O.H. Holta og de andre interessentene. Arbeidet som hadde pågått fra 1909 ga en aksjekapital på en million og ble betydelig overtegnet. Tinfos selv skriver med 50 prosent, Teledølen skrev med 300 000. 22. desember 1910 – altså stiftelsesdagen, ble det foretatt overtakelse av prøveovnen til papirfabrikken, kjøpt tomt på Snika og forpaktningskontrakt med Langø gruber inngått.

Eventyret i gang

Det var dissens om etableringen. H.C. Hansen ga tidlig uttrykk for at det var ved gruvene et jernverk skulle ligge, men Holtas kjærlighet til Notodden var sterk og det var trolig en medvirkende årsak til at det ble slik. Den viktigste og avgjørende årsaken var imidlertid tapet ved kraftoverføring.

Tinfos II ble bygget, Tinfos-ovnen bygget og produksjon startet høsten 1912 – ikke uten problemer, men med kraft fra det som i dag av mange blir kalt Borgen og pågangsmot, var eventyret Tinfos Jernverk i gang. Først i 1916 gikk bedriften med overskudd med 147 500 kroner og aksjonærenes tålmodighet ble belønnet med et utbytte på seks prosent...