Historisk jernverksarbeider

19 år gammel ble hun nemlig den første kvinnelige jernverksarbeideren i ordinær driftsoppgave i Norge. Hun ble også den første kvinnelige i styret til Tinfos Kjemiske Arbeiderforening.

Fram for likestilling

– Husker noen det fortsatt, da, ler Inger Lise Wølner og ler på sin karakteristiske måte.

– Jeg må nok ha sjarmert Knut Timland og Andreas Faye da jeg kom for å spørre om sommerjobb ved kontoret. Der var det ingen ting å få, men med den nye likestillingsloven i bakhodet foreslo jeg og delvis forlangt at jeg kunne få jobb i drifta – og slik ble det, minnes Inger Lise Wølner.

Delte med formenn

Den unge jentas pågangsmot skapte hodebry for Timland og Faye. Den mannsdominerte bedriften hadde nemlig ikke garderobe og dusj til henne, men hun var åpen for alle løsninger.

– Ja, det ble at jeg delte garderobe med formennene Olaf Hagen og en som het Hegna. De startet jo etter meg og sluttet etter meg, så det gikk greit. Ette hvert kjøpte Tinfos et dusjkabinett til meg som jeg fikk på mitt lille «krypinn», forteller Wølner som ble på bedriften.

Passa på meg

– Den første uka passa gutta godt på meg. Jeg hadde vært politisk aktiv siden jeg var 13 og var fast bestemt på at de ikke skulle få dytte på meg «jentejobber» som å vaske gulvet og vaske kopper. Da jeg likevel ble satt til å vaske «ørten» vinduer i bilverkstedet, bestilte jeg 57 spruteflasker med Jif og fire enorme papirruller. Det ble siste gang jeg vaska vinduer, formannen hadde aldri sett at noen vaska vinduer på den kostbare måten, ler Inger Lise.

Inn i fagforeninga

Siden ble hun tatt inn i den ordinære drifta, kjørte traktor med stål inn til ovnene, kjørte gigantstøvsugeren ved ovnene og jobbet som et mannfolk i stekende varme. Hun som de fleste andre ble sagt oppi desember 1982, men snart ble det bedre tider og hun ble igjen med på laget og drev med dataimplentering på lageret. Hun var blant de siste som sluttet ved bedriften i sommeren 1987 da det meste var avviklet og overført til Øye.

– En morsom periode. NRK TV, ukeblader og aviser kom for å lage saker på jenta som ikke var helt «normal», ler Inger Lise Wølner – og minnes tia på «Jønnet» med glede.