Metallfesten

Publikum ventet da på kveldens hovedattraksjon: Trash-legendene Testament. De innfridde så det holdt - etter mer enn 20 år på veien. Og publikum innfridde til gangs, også. Så mye at vokalist-veteranen Chuck Billy i Testament halvannen ellevill og hardtslående time etterpå gledesstrålende kunne kunngjøre at: Joda - han og bandet var så fornøyd med festivalen og sitt publikum at de mer enn gjerne kom tilbake neste år. "Vi kommer" - lovte mannen. Etter å ha oppfordret hvem som ville opp på scenen for litt hopping. Om folk ville? Det hele utviklet seg til reneste Notodden-mesterskapet i stagediving. Mens trash-legendene dro den ene Testament-klassikeren etter den andre, "Preacher" aller først, seinere "Souls of black" og "Legazy" - før det hele ble rundet av med heidundrende versjoner av "Alone in the dark" og "Disciples".

Storfornøyd

Også arrangør Trond Arne Opsahl på Tapperiet er storfornøyd med historiens aller første Metall Heart Fest på Notodden, med 25 gode navn på plakaten over tre dager:

–Joda - det blir festival også neste år. Vi har ennå ikke full oversikt over hvordan det gikk økonomisk. Vi hadde uansett ikke regnet med noe overskudd. Men det kom nok folk på festivalen til at vi har bestemt at det blir festival også neste år, sier Opsahl.

Alt gikk knirkefritt under festivalen. Ingen avlysninger, ingen tekniske problemer av betydning - og kanskje også viktig for mange: Ikke et eneste tilfelle av ordensforstyrrelser. Folk oppførte seg svært pent - så er jo dette publikummet også dedikerte musikkelskere som kom til festivalen - ikke folk som først og fremst er ute etter en fest. (likefullt: Arrangør Opsahl gikk tom for øl allererede tidlig lørdag, og måtte improvisere nødløsninger. Et godt tegn, likevel, i økonomisk forstand...)

Suksess

Også musikalsk ble Metal Heart en suksess. Sognebandet "Vreid" åpnet tidlig lørdag formiddag, med sin knallharde utgave av "black'n roll". Allerede da hadde kanskje 300 mennesker allerede innfunnet seg for å høre dette lovende bandet, bygget på brorparten av de gjenværende medlemmene av "Vindir". Sognemålet er byttet ut med engelsk i tekstene - men fortsatt et hardslående band.

Skiensbandet Pagans Mind overtok etterhvert, med sin tidvis blytunge versjon av progrock. Nils K. Rues vokal er god nok for det meste - og gitarist Jørn Viggo Lofstad og bassist-veteran Steinar Krokmo viste metallfolket at Skien kan fostre de tunge rytmene. Folk fikk også høre smakebiter fra Pagans Minds kommende CD-utgivelse, som nå er under produksjon.

Freak Kitchen

Sverige har fostret mange gitarhelter - og elleville Mathias Eklundh (gitar) og Christer Örtefoss i svenske Freak Kitchen skapte det showet folk var forespeilet. En god gammeldags powertrio, med gode gammeldagse gitarsoloer i et show spekket med humor - det ble det perfekte oppladingen før ettermiddagens høydepunkt: Dimmu Borgir (se egen anmeldelse i papiravisa).

Det beinharde Oslo-bandet DHG skapte kontrastene, ikke minst med sin fargerike kroppsmaling og dystre framtoning. Musikalsk litt enklere, og råere, på scenen enn den kritikeroste plata som kom tidligere i år, men for undertegnede kanskje festivalens høydepunkt musikalsk. Selv om kontrastene musikalsk sett kanskje ble litt for store for flertallet av publikum.

Seinere på kvelden Nevermore - som ga hjernet fullt ut - og som møtte et nesten fullt hus på Tapperiet - folk som nå var klar for tung rocknroll - og som fikk det. Litt mer løs i snippen var nok Jorn, frontet av Jørn Lande, opprinnelig fra Rjukan, som gjennom sin mangslungne karriere har gjort litt av hvert innafor rocken, men som på Notodden etterhvert tødde opp på scenen og som halvveis ut i settet virkelig kom i gang med "heavy-rock" av god gammel kaliber. Han har jo en flott stemme for sjangeren Jørn. Han må bare tø opp først....

Neste år er det altså klart for ny metall-fest...