-Hjelp meg å overleve

Vi møter han i en slitt og elendig leilighet i Femraden. Han har okkupert leiligheten. Kommunen vil sende ham til Svelgfoss, men den slitne narkomanen ønsker å ha mennesker rundt seg. Han mener alt har sviktet rundt ham. Jobbtreningsprogram, leilighet, støttekontakt og medisiner er fraværende. Helsa er elendig, men ønsket om å overleve er intenst. Han frykter livet kan gå mot slutten. Han roper rett og slett hjelp.

Misbrukt og nedslitt

Det er en helvetes historie som ligger bak 39-åringen. To år gammel ble han og søsteren kjørt fra Rjukan av sin alkoholiserte far til barnehjemmet Munk og Klem i Skien. Der startet et seksuelt misbruk som skulle komme til å fortsette for den lille gutten. Han skulle komme til å bli kasteball mellom fosterhjem. I barne- og ungdomsårene hadde han kontakt med 32 fosterhjem - i flere av dem ble han seksuelt misbrukt.

– Jeg vet veldig godt hva det vil si å bli seksuelt misbrukt. Da jeg var ung, var det faktisk så omfattende at jeg trodde det skulle være slik. Siden ble jeg jo klar over at dette var et alvorlig overgrep. Jeg fortrengte det, og dette sammen med at jeg har ADHD gjorde nok sitt til at det gikk helt galt med meg. Jeg skulle gjerne vært narkohelvetet for uten, sier tobarnsfaren, som nå føler seg helt på raden av livet. Omsorg og kontakten med barna er tapt.

Ønsker nettverk

Mest av alt ønsker han seg et nettverk og en rusomsorg som får ham på beina igjen. Han hevder det er totalt svikt og at ingen bryr seg om hans skjebne.

– Jeg var på et behandlingsopplegg på Vivestad hvor jeg fungerte som vaktmester. Jeg er glad i å jobbe med hendene og jeg fikk anledning. Da jeg dro hjem til Notodden, var det vedtak på at jeg skulle få bistand i form av jobbtrening, leilighet, støttekontakt og medisiner.

–Jeg står dessverre så fryktelig alene. Jeg har hørt om Dårstul-prosjektet ved Nopro, men det har jeg ikke hørt et ord om fra kommunen - heller ikke om andre muligheter som kanskje kan finnes i det systemet, sier 39-åringen.

Kan være vanskelig

Han legger ikke skjul på at han kan være vanskelig. Han har ruset seg fra han var 10, første heroinsprøyta ble han påtvunget av større gutter som holdt ham for å sette sprøyta på ham. I dag setter han et skudd med amfetamin hver tredje time. Han vil så gjerne ut av helvetet, men må ha bistand. De siste ukene har helsa skrantet. Det har vært hjertestans og redning. Neste gang kan det være slutt.

Mat i container

Trygda går til narkotika. Mat finner han i containere, røyk i sneiper på gata. Brusskvetter andre har satt igjen går med.

– Det er mye god mat i containere ved butikkene. Mange ser rart på meg når jeg klatrer ut med det jeg har samla sammen. Jeg gir blaffen i hva andre mener om meg. Jeg må overleve. Det er eneste måten, sier 39-åringen, som har erfaring fra "Plata" i Oslo og et liv i narkohelvetet.