Finnes det håp?

Lyspunktene har vært 4-1 mot Haugesund og 3-2 mot Bryne. Resten har vært dørgende kjedelig – selv om det har blitt noen poeng. Jeg synes spillet går tregere i år, og jeg savner de motiverte spurtene framover på banen. De som gir overtall, og fart i lengderetningen. Jeg savner en mer offensiv innstilling. Jeg sitter med en snikende følelse av at spillerne ikke er godt nok trent, og at de derfor holder igjen for å makte 90 minutter.



Det har også vært uvanlig mange skjebnesvangre personlige feil i år. De kommer gjerne når konsentrasjonen ikke er på topp – noe som også henger sammen med trening. De mange småskadene kan også tyde på at treningsarbeidet ikke har vært skjøttet godt nok. Og stadige skader gir rokeringer på laget – noe som ikke er av det gode for å få et lagmaskineri til å fungere 100 prosent. I løpet av 15 serieomganger har Notodden knapt startet med samme mannskap to kamper på rad.



Bakerst har laget skiftet keeper altfor ofte. Det fører til usikkerhet hos både keepere og utespillere. Man kan godt prøve å framstille det som et ikke-problem – men alle vet at keepere trenger tillit for å prestere. Summen av vårens keeperspill går i minus. I forsvarsrekka har Christer Fjellstad og Lennart Steffensen spilt samtlige kamper – og vært lagets beste spillere. Men de har hatt mange makkere. Tor-Mattis Kåven, Oneil Thompson, Jukka Hakala, Lars Lien, Jan Tore Amundsen, Trond Viggo Toresen og Morten Knudsen har alle vært innom – enten som midtstoppere eller høyrebacker. I fjor spilte Håkon Skogseid høyreback i samtlige 30 serieomganger.



I år har fem spillere prøvd seg på den plassen. På midtbanen har Paal Christian Alsaker, Andreas Granerud, Borgar Velta, Trond Viggo Toresen, Jan Tore Amundsen og Kristian Ystaas fått betydelige minutter til disposisjon. I angrep har man prøvd det meste på spissplass uten hell. Savnet av en toppspiss har selvfølgelig vært merkbar. Nå trøster man seg med at alt skal bli så mye bedre når Fabian Taylor er tilbake. Spørsmålet er om ikke han vil komme lovlig seint i kampform. Jeg håper dessuten opptreningen er tatt så alvorlig at ikke nye skader dukker opp når mannen skal gi 100 prosent ute på banen.



Det som bekymrer meg er at uansett hva slags mannskap Notodden har startet med, så har det virket urytmisk, usystematisk og tilfeldig. Og hvis det mine øyne oppfatter er riktig, da skjønner jeg hvorfor klubben tar ferie på nedrykksplass. En annen ting som helt sikkert påvirker spillerne er troen på egne ferdigheter. De mener selv de er for gode til nedrykk. Og når de i tillegg til stadighet blir minnet om det samme av egen trener, motstandernes trenere og spillere, da sniker det seg inn en falsk sannhet – som ikke er prestasjonsfremmende. Heller motsatt. Jeg er ikke fremmed for tanken om at spillere og trenere trenger ekstern hjelp. Få fatt i noen som kan renske opp i fotballhjernene deres – hvis det er sånn at de egentlig er bedre enn tabellen viser. Kall det gjerne en motivator.



Trener Jan Halvor Halvorsen må ta sin del av skylda for det som skjer. Han har ikke fått det beste ut av mannskapet, og det er ingen hemmelighet at det murrer i spillergruppa rundt en del av hans disposisjoner og avgjørelser. Skal et trenerbytte være aktuelt må imidlertid ønsket komme fra spillerne – og ikke klubbens styre eller administrasjon. Nå er det uansett lite trolig at Notodden fotball har økonomi til slike krumspring. Dårlig økonomi og usikkerhet rundt kontrakter har også blitt brukt som unnskyldning for dårlige resultater. Det spiller kanskje inn, men jeg har en mistanke om at omstendighetene blir brukt i mangel av noen bedre forklaring.



Nå er Kaasa negativ. Ja, jeg er forberedt på å høre det. De samme stemmene vil helt sikkert hevde det er viktigere enn noen gang å stå sammen og være positive i den situasjonen klubben er nå, og at det siste man trenger er en negativ lokalavis.



Kaasa skulle gjerne vært positiv han, men det er bare det at Notodden fotball ligger an til å spille 2. divisjon neste år. 15 seriekamper er spilt i samme tralten. Det er ikke marginer som har sendt Notodden under streken. Søndag samles spillerne til trening etter seks dagers ferie. Serien er halvspilt. Trøsten er at det finnes håp – men da må alle gå i seg selv. Tap mot Skeid 26. juli kan være dødsstøtet. Seier kan være befrielsen som får det til å løsne. God bedring.