Fargerik barnehage- blues

Barnehagebarn fra hele Notodden hadde samlet seg for å oppleve den årlige barnehagebluesen. Forrige barnehageblues hadde Grønningen fått en allergisk reaksjon, som vi vet så er jo Grønningen veldig allergisk, derfor fikk han ikke anledning til å være med til barnehagen. Denne gang var heldigvis Grønningen temmelig frisk. Han sang mange fine og bluesa sanger for publikummet sitt.

Ensom

Som vi vet så er jo Grønningen veldig ensom fordi han blir erteperta for den grønne hudfargen sin. Mange av sangene hans handler derfor om ensomhet, for man må jo skrive sanger om det man opplever og føler.

Men Grønningen hadde visst blitt litt fin på det nå som han har blitt populær kjendis. Grønningen nektet å opptre før bandet hadde varmet opp publikummet hans med to låter. Bandet til Grønningen spilte og sang om både Heddal og edderkopper før Grønningen viste seg.

Grønningen var faktisk litt nervøs da han kom ut til publikum, han. Han var nervøs fordi det var så mange røde ballonger der, da trodde Grønningen at det kanskje var masse indianere han skulle møte. Han tenkte at de kunne være litt skumle. Grønningen trosset frykten og ble veldig glad da han så at det var mange barn med forskjellige farger som hadde kommet for å hilse på han. Men det var visst bare Grønningen som var grønn.

Sammen med bandet sitt sang Grønningen om å bli erteperta, om mormor og farmor som hadde flyttet sammen, om fruktis og om et søskenbarn som Grønningen ikke likte særlig godt. Grønningen føler at det søskenbarnet har ødelagt ganske mye for han, og vurderer derfor å flytte til Bjørn Borgen som spiller i bandet hans. Grønningen heter forresten ikke Grønningen. Han heter Magnus, og han har ingen søsken fordi han er allergisk mot søsken. Grønningen er i grunn allergisk mot det meste stakkar.