"Det er bare en ting som er verre enn tannverk, og det er jernverk!"

Ole Halvorsen Holta grunnleggeren av Tinfos Jernverk AS 4.12.1851 – 17.7.1928

I familiekretsen på slektsgården Tunga undslapp det han et hjertesukk: «Jeg vet bare om en ting som er verre enn tannverk. Det er jernverk»

Det har gått ett hundre år siden Tinfos Jernverk blev stiftet 22. desember 1910 i Oslo. Et års tid hadde det foregått prøvedrift på en mindre forsøksovn ved Tinnefossen på Notodden. Der hadde Holta sammen med gode venner fått tilslaget på konkursboet Tinfos Papirfabrik i 1894. Med seg på laget hadde han en fremragende ingeniør. H. Abr. Hansen, som fikk sving på driften. Allerede fem år senere, i 1900 var kraftstasjon Tinfos I satt i drift med to aggregater på hver 1000 HK.

Hvem var denne Ole Halvorsen som utrettet så meget i sitt liv? Denne mannen som over inngangsdøren på Tunga skrev Soli Dei Gloria.

Han blev født i Sauherad i 1851 den 4. desember på gården Holta som ligger ned mot Sauarelva, vannveien til Skien og havet. Han var nr. 5 i en søskenflokk på 9. I ungdomsårene var det skiftende tider ute i verden som satte sine sterke spor i Telemark.

Krisen efter Krimkrigen 1853-56 blev ytterst besværlig og mange virksomheter røk over ende. Henimot slutten av 1860-årene blev den siste masovnen i Telemark slukket. Disse jernverkene hadde spilt en betydelig rolle i distriktets næringsliv.

Holta vokste opp i et særdeles opplyst hjem og det er hevet over enhver tvil at den unge Holta kjente til jernverkene og deres skjebne og årsaken til av de blev ulønnsomme. (Trekull)

Han dukker opp i historien som agronom på Blakstad gård i Asker tidlig på 1870-tallet. Han hadde fått sin utdannelse som agronom på Ås landbruksskole.

Erik Blakstad, gårdens eier, som da var i midten av 40-årene, må tidlig ha fått tillit til sin unge agronom. For den 29. februar 1873 overtok de sammen en misligholdt uthugstkontrakt på 2 skogteiger på Lluvås som tilhørte gården Tungen i Tinnegrend i Hitterdal, eiet av hans far. Kontraktsummen var 5000 spesiedaler. Sammen i firmaet Blakstad & Co, drev de to ut en rekke uthogster i Telemark med Holta som leder. Nåverdien av den første uthugsten er 1.071.667.- kr.

Årene som fulgte gav lærdom for livet. Efter den tysk-franske krigen 1870-71 oppstod det en høykonjunktur. Den blev kortvarig og allerede sommeren efter at de fikk den store uthugstkontrakten falt tømmerprisene sterkt. Bunnen blev først nådd efter 4 år (1877). Prisen for tømmer hadde sunket til 1/4. I januar måtte 25-åringen bite i gresset og stenge døren. Men tapet var ikke større enn at de kunne bære det.

Allerede 10. februar var de i gang igjen. Firmanavnet blev endret. Nu lød det Blakstad, Holta & Co.

Jeg har omtalt dette avsnittet av Holtas liv så utførlig, fordi det forteller noe spesielt om ham. Forhåndsbetalte uthugster krevet kapital. Det hadde han ikke. Men han ingav tillit og fikk kreditt uten sikkerhet i Kristiania. Helt fra sine unge år satte han tæring efter næring og blev kjent for sin store arbeidsomhet, flid og nøysomhet.

Noen år gikk. l 1884 var Blakstad, Holta & Co eneleverandør av telegrafpåler til den britiske stat. Da hadde han ansatt sin 8 år yngre bror Hans i firmaet. Det skjedde i 1881. Broren betød tross sin unge alder, en betydelig styrkelse av firmaet og det er betegnende at han allerede den samme måned som han blev ansatt, solgte det første parti telegrafpåler til England. Tre år senere eksporterte de 27 504 telegrafpåler.

Samarbeidet mellom brødrene gav virksomheten stor kraft og fremgang og her ligger nok forklaringen på de sterke grep som blev tatt på Notodden efter 1894. Det sies at mellom de to aldri blev vekslet et ondt ord!

Ole Halvorsen Holtas virksomhet kunne ha blitt begrenset til Skien. Hans yrkestittel var grosserer. Grosserer Holta, det passer liksom ikke.

l et brev til Erik Blakstad den 23. oktober 1878 efter at han hadde flyttet fra Sauherad til Skien hvor han hadde kjøpt et hus, (3900.- kr) skriver han: «Grunden hertil er at jeg synes det blev for kostbart at leie logis her, nu jeg fikk så meget at bestille (her), og så vil jeg da forsøke at klare meg herude indtil den tid kommer at jeg tar jordbruk efter fader, så vil jeg flytte herfra igjen og blive gardbruker i Tellemarken».

Året 1894 skulle bli det viktigste i hans liv, da fikk han jordbruk efter faren, slektsgården Tunga og kjøpte Tinfos Papirfabrik på auksjon. Ole Halvorsen var blitt gårdbruker og ved sitt livs mål. Men en ny arbeidsdag hadde begynt. Han blev leder for Tintos Papirfabrik, bygde kraftstasjoner, Notodden Calcium Carbidfabrik og Tinfos Jernverk. Han blev industrileder, noe han knapt noen gang hadde forestilt seg.

Det kom mange år med kamp og strid. Tidlig oppstod konflikt med Ole Tinnes, sønn av den gamle eier av Tinfos Vannfall. Ole Tinnes d.e. hadde gått bort i 1891. Han eide et møllebruk som fikk sitt driftsvann fra inntaksdammen for tresliperiet og kraftstasjonen. Tvisten som kastet en skygge over nesten alle hans arbeidsår på Notodden, endte med en enstemmig dom i hans favør i Høyesterett i 1923. Han var en krevende leder. Han satte store krav til seg selv og sine ansatte. Han var sterkt imot at de skulle organisere seg, med de følger det fikk. En gang, det var omkring 1975, spurte jeg vår lokalhistoriker, Alf Mostue, som var sterkt knyttet til fagbevegelsen, om han ville skrive ned alle historiene om min bestefar. «Det er best at de blir glemt» lød svaret.

Jeg har her laget en kort oversikt over Ole Halvorsen Holtas virke. At han var familiemann og at de ofte satt 20 til bords søndag middag på Tunga, har jeg ikke nevnt. Heller ikke at Anne og han fikk 9 barn.

Trolig var hans industrivyer langt større enn tiden lot ham realisere. Jeg er sikker på at han i tankene hadde skapt virksomheter utover de han rakk å utføre.

Hvorfor ervervet han fallrettighetene i Svelgfossen og Lienfossen hvis han ikke ville utbygge fallene og skape industri når mulighetene ved Tinfossen var uttømt?

Men da Eyde og Wallenberg kom på hans kontor på Tinfos og forhandlet kraft til utprøving av Birkelands nitrogenprosess, fikk han også av Holta kjøpt retten til å utbygge Svelgfoss. Det kan nok tenkes at Sam Evde undret seg over hvor godt alt var lagt til rette for ham på det lille industristedet. Trolig vant han 2-3 viktige år for Norsk Hydro.

Jeg har omtalt Holtas virke fra han var agronom på Blakstad gård i 1873 og tømmereksportør i Skien frem til 1894. Alle vi som er her er i dag vet at resten av livet var han industribygger. Det er lett å overse hans største bedrift, «Hitterdalsboken, gårder og slekter». Gjennom år besøkte han samtlige gårder i Heddal og fikk satt opp slektstavlen for alle. Trolig strakte arbeidet seg over 5 år. Boken utkom i 1926, den 4. desember, hans 75-årsdag, 1 1/2 år før han døde i juli 1928. Ennu i dag er Hitterdalsboken etterspurt.

Da Hitterdalsboken om hjembygden var utgitt og gården Tunga fullstendig fornyet med ny låve og driftsbygning, bolig for agronom og gartner var bygd, Tungaparken skapt og tømmervei opp Tungaåsen var anlagt, da var jobben gjort.

Bonden Ole Halvorsen Holta hadde pløyet og sådd, nå fikk andre overta.



Ole Holta

8. november 2010