85 år og fortsatt fagforeningskjempe

Olav Løkamoen gikk av med pensjon samtidig som den siste ovnen ble slukket ved Tinfos Jernverk i 1986. Men 85-åringen er fremdeles en aktiv fagforeningsmann. Han sitter igjen med sterke og gode minner fra et aktivt arbeidsliv i hjørnesteinsbedriften der pipene sluttet å ryke for 21. år siden.

Samlet i kinoen

På en plakett i entreen hjemme på Strupa lyser innskriften "Vi takker alle som har prøvd å holde bedriften i gang". Det avsluttende kapittelet er signert daværende formann, Nils Bjørnflaten. For 19. november 1986 ble den siste ovnen stanset på jernverket. Bedriften som hadde vært Olav Løkamoens arbeidsplass siden 1941. Han jobbet på verkstedet på smeltefabrikken i nærmer 45 år – kun avbrutt av en lengre militærtjeneste under den 2. verdenskrigen. Men 19. november klokken 12.25 i 1986 var det slutt. Løkamoen og resten av arbeidsstokken var samlet i Notodden kino da den triste beskjeden ble formidlet.

–Vi hadde fått dårlig med forvarsler om nedleggelsen. Bedriften hadde jo investert over 60 millioner kroner i et nytt renseanlegg få år i forveien. Men vi skjønte likevel hvilken vei det gikk. Og da vi fikk beskjed om å samles i kinoen, forsto vi alvoret, forteller han.

Tunge stunder

–Er det mulig å beskrive stemningen i kinoen da beskjeden ble formidlet?

–Det var fryktelig tungt. Selv var jeg helt knust. Dette var jo den første smeltefabrikken som ble lagt ned, sier Løkamoen. Temmelig nøyaktig fire år tidligere hadde han også fått beskjed om en bemanningstragedie. Den gang måtte fabrikken kvitte seg med hele 250 mann – som følge av bedriften solgte med tap. 107 av disse ble gjenansatt noen måneder senere – som en følge av at konsernet gikk nye veier i den daglige driften.

God arbeidsplass

Han legger ikke skjul på at jernverket var en flott arbeidsplass, og skryter voldsomt av direktør Ole Holta som han selv hadde et tett og godt samarbeid med.

–Vi måtte jo samarbeide med ledelsen. Det er vanskelig med drift uten et nært og sunt samarbeid med toppene, smiler mandagens 85-årsjubilant, som likevel ble karakterisert som en hard fagforeningsmann som sto på kravene for sine foreningsmedlemmer. Jubilanten smiler når han beretter om lønnsnivået i startfasen av sitt lange arbeidsliv. For de ansatte tjente under ei krone dagen.

–Ja, men et brød kostet vel 10 øre på den tiden, men selvsagt var det økonomisk trangt. Lønningsposen ble likevel økt etter hvert som årene gikk. Faktisk hadde vi bedre betalt enn de ansatte ved Hydro. Det resulterte blant annet at folk sluttet i Hydro for å jobbe hos oss, smiler Løkamoen.