"Very Lehnsk"

Alt fra første øyekast kan du se at Terry Lehns virkelig ønsker deg alt godt med den nye plata si "Far Away from Home". Hele det fysiske produktet er solide saker, og med platas 15 siders coverhefte er det en nytelse å holde plata i hendene.

Sterke åpningsspor

Åpningssporet "Race Cars And Race Horses", skrevet av far og sønn Trond og Øystein Ytterbø, er en skranglete countrylåt med banjo, steelgitar og fele. Plata er i sin helhet stappa full av "lealause" toner og rytmer som spriker smakfullt i alle kanter.

Etter Ytterbøs åpningsbidrag tar Marianne Tovsrud Knutsen over, og da bærer det rett til Irland med folkesangen "Newry Highwayman". Festen er virkelig i gang, og blir denne låta spilt i kjelleren på Bellmann om 100 år, vil feststemte gjenferd tyte ut av murveggene.

Skranglete transportetappe

Etter låta om en irsk landeveisrøvers liv, gjerninger og død, venter den tradisjonell skotsk folkesangen "Ye Jacobites By Name". Trommeslager Paal Øymo er vokalist, og låta lever litt på den gode stemningen som allerede er skapt.

På spor nummer fire, "The Ballad Of Glencoe", er det Mariane Tovsrud Knutsen sin tur igjen. En vakker melodi som sitter i ryggmargen fra første tone. Låta er litt merkelig plassert mellom den skotske folkesangen og Little Feat-klassikeren "Rad Gumbo".

Tittellåta

Spor nummer seks er "Far Away From Home". Låta har Trond Ytterbø skrevet tekst og melodi til. Erling Eriksens steel gitar er aldeles nydelig, og låta er virkelig en av platas "høydare". "Far Away From Home, Far Away from Home, Remembered the day, You took me away, and took me to the place, Of love and happines". Dette refrenget kan lekende lett synges uten å ha hørt melodien.

Deretter venter er klassikeren til Lindisfarne "Meet Me On The Corner". Her kommer Øymos vokal mye mer til rette. Herlig låt, en av mine favoritter.

Etter dette passet det perfekt og lande litt med Marianne Tovsrud Knutsen og den nydelige irske folketonen "Carrickfergus".

Festen fortsetter

Paal Øymo innleder festens sluttfase med den tradisjonelle engelske folketonen "The Blacksmith". Videre tar Ytterbø over igjen med "Man Smart Woman Smarter". Nest siste låt "Breakfast in Memphis", handler om det å være skikkelig fyllesjuk, finne ei kneipe og få nervene reparert. Det er Ytterbøs egen skrekkopplevelse fra Memphis som er blitt til dette åndsverket.

"Sail Away" er platens siste låt, og Trond Ytterbøs fjerde låtbidrag til plata. Marianne Knutsen framførelse er igjen aldeles nydelig, og hennes vokalbidrag er nesten verdt plata alene.

Som bonuslåt er bandets egen sommerlåt "Sommer ved Nomevann" platas siste spor. En herlig låt som beviser at Terry Lehns også mestrer sitt eget morsmål.

Undertegnede bruker svært sjeldent å ofre så mye som en kalori på norske band som synger på engelsk. I min verden er originalvaren best, men når det kommer til Terry Lehns og "Far Away From Home" gjør jeg gladelig et unntak.

Publisert tirsdag 09. februar 2010 kl. 00:00.
Sist oppdatert onsdag 10. mars 2010 kl. 10:58.