Plant et hustak

Et tak som i tillegg isolerer om vinteren og avkjøler om sommeren? Sjekk sedumtak - et tak av planter.
– Da vi bygde villaen vår, brukte vi tid på å lete etter spennende og miljøvennlige løsninger. Taket slet vi litt med, inntil jeg tilfeldigvis fant en artikkel på nettet om Schiphol, flyplassen i Amsterdam. Der er det sedumtak, og etter nærmere undersøkelser forstod vi hvor praktisk og vakkert et slikt tak er, forteller Thorvald Grung Moe. Han er godt fornøyd med taket på Villa Gruppo, og det er trolig naboene i skråningen overfor også. De har fått litt ekstra natur å kikke på, i stedet for døde materialer. Nettopp behovet for å få inn grønne flater er et viktig argument for sedumtak i tettbygde strøk. For byplanleggere er takene en takknemlig snarvei til vegetasjon, som ellers ville krevd større arealer på bakkenivå. I Tyskland har sedumtak blitt det suverent vanligste svaret på kravet om å tilbakeføre grøntareal ved nybygging. Men det er ikke bare byhus som gjør seg med sedum på toppen. I norske hyttefelt, der reguleringsplaner ofte forlanger grønt tak, er sedum et godt alternativ til de velkjente torvtakene.

Sukkulent-aktig slekt

– Vi foreslår sedumtak nesten overalt. I byer og tettsteder burde det være et krav, slik det er flere steder i Tyskland. Framover vil slike tak bli mye mer brukt i Norge også, fastslår landskapsarkitekt Lars Flugsrud i arkitektfirmaet Grindaker.
Sedum er det latinske navnet på bergknapp, en sukkulent-aktig planteslekt som tåler å bli glemt av gartneren. Omstendelig vanning, gjødsling og klipping klarer de små hardhausene seg uten, og et meget skrint jordlag – på bare tre cm – er nok for boltreplass for røttene. Akkurat som ferdigplen leveres sedumtaket i ferdige stykker. I visse tilfeller blir det også sådd på stedet.

Holder på vannet

Landskapsarkitekt Flugsrud får foreløpig ikke prosjektert så mange sedumtak som han skulle ønske.
– Det skyldes nok prisen. Det koster jo litt mer enn andre løsninger. Takpappen må du ha på uansett, sier han. Men synes flere burde se på fordelene:
– Taket forsinker avrenningen, slik at man kan dimensjonere ned avløpsanleggene. Det er en stor fordel nå som klimaet endrer seg og vi får kraftigere regnbyger. Dessuten skaper de grønne flatene et bedre lokalklima. Taket har dessuten en viss isolerende effekt om vinteren, og en avkjølende effekt om sommeren. Og ikke minst er det vakkert, sier Flugsrud. Bruksområdet strekker seg fra små boder, garasjer og hytter, via eneboliger og bygårder, til store prosjekter som skoler, idrettsanlegg og næringsbygg. Estetisk er det ofte en perfekt match til moderne, arkitektegnende bygninger.

Fargespillet

I Norge er det tre leverandører av sedumtak. Jan Dalen, daglig leder i Vital Vekst, forteller at taktypen er i fred med å bli kjent også her til lands, og at etterspørselen øker.
– Sedum er en teppedannende plante som er veldig godt egnet for vårt klima, bedyrer Dalen. Hans hovedprodukt er en matte med åtte ulike sedumsorter, som blomstrer til ulike tidspunkter.
– Men de kjøttfylte bladene er vel så dekorative som blomstene. Bladene forandrer farge, og får høstfarger slik vi kjenner det fra fjellet. Også under tørkeperioder om sommeren opptret taket i oransje og rustrødt. Sent på høsten er det saftiggrønt igjen, forteller Dalen.

Trå forsiktig

En bakside med sedumtakene kan være at de ikke tåler så mye tråkk eller lemping av tunge ting. Man kan gå over taket, men et helt arbeidslag bør ikke slå seg til for lenge.
– Vi har sett et tilfelle der småstein som fulgte med opp, ble tråkket ned i sedumen og laget hull i takpappen under, med lekkasje som resultat. Her hadde man brukt for billig underlagsmateriale, forteller Lars Flugsrud.
Det kan også være risikofylt å frakte ferdige matter rett fra varmere mellom-europeisk klima, til norske minusgrader. Taket bør i stedet legges på en årstid som gir plantene gradvis klimatilvenning.
– Vanning og gjødsling trenger man ikke tenke på, bortsett fra litt gjødsel det første året, som leverandøren tar seg av. Eventuelt kan man luke litt, slik man også gjør på torvtak, dersom taket ligger utsatt til for ugressfrø. Lett raking av løv kan være nødvendig visse steder, sier Dalen. Han mener at tretti års levetid, slik man gjerne beregner for konvensjonelle tak, ikke bør være noe problem. Ettersom de første norske sedumtakene ble lagt på 90-tallet, vil tiden vise om han har rett.