Forskning på fritiden

– Så dere at vi hadde sperret av et åsted ute i gangen? spør Benedicte Jørgenrud 5.-og 6.-klassingene som har møtt opp på Forskerfabrikkens kurs «Etterforsk en kriminalsak».

– Noen har brutt seg inn og stjålet lykkefossilen vår, og nå vil vi ha hjelp av dere til å finne bevis slik at vi kan finne tyven, fortsetter hun.

Slik starter kvelden når barn frivillig setter av tid til å lære om blod, celler og DNA. På Forskerfabrikken gjøres forskning til en morsom fritidsaktivitet på linje med idrett og kultur, gjennom kurs som «Magisk slim», «Jakten på influensaviruset» og «Alien-forskning».

– Jeg har vært på alle kursene for 5. og 6. trinn. «Magisk gass», «Magisk slim», «Kule ting» og «Etterforsk en kriminalsak». Alt har vært morsomt, men dette er det beste kurset hittil, mener Marte Andersen-Gott Husby.

Praktisk læring

– Hvor mange celletyper har vi i kroppen? spør kursleder Charlotte Christensen, mens ivrige hender rekkes i været for å foreslå alt fra ti til tusen.

– Hvilke celletyper kjenner dere til? fortsetter hun, og kursdeltakerne ramser opp: Kjønnsceller, nerveceller, hjerneceller, hudceller! Det kunne vært en scene fra en vanlig naturfagtime, men kunnskap om celler får straks mer praktisk betydning når hårceller funnet på åstedet skal studeres i mikroskop for å finne ut hvem de kan stamme fra.

– Jeg tror det må være en hund, sier Martine Opsahl med øynene ned i mikroskopet. Hadde tyven kanskje en hund på slep?

Flere tusen barn og unge fra rundt ti års alder vil delta på Forskerfabrikkens kurs eller sommerskoler i år, som tilbys på 18 ulike kurssteder i landet og er planlagt å bli et nasjonalt tilbud.

– Forskerfabrikken ble startet i 2002 med det formålet å motivere barn og ungdom til å bli interessert i naturvitenskap, sier grunnlegger Hanne S. Finstad.

– Naturvitenskap og teknologi er helt avgjørende for å løse mange av de utfordringene jorda står overfor. Samtidig er det et stadig større gap mellom det barn lærer på skolen, og det som skjer i den virkelige verden, hvor utviklingen innen for eksempel nanoteknologi og bioteknologi skjer svært raskt. Dessverre har barn på de lavere trinnene sjelden lærere med fordypning i naturvitenskap.

Proft utstyr

Finstad har selv bakgrunn som forsker, og mener unge trenger muligheter for fordypning for å utvikle seg i de naturvitenskapelige fagene.

– Unge som vil bli gode i idrett, nøyer seg jo heller ikke med gymtimene på skolen. Vi satser på kurs som er ganske påkostet, og bruker utstyr skolene gjerne ikke har råd til. Samtidig ønsker vi at også undervisningen i skolen skal bli bedre, og tilbyr etterutdanningskurs for lærere, sier hun.

– Det er morsomt å gjøre ting og ikke bare lære om det, sier Andrea Strøm, dypt konsentrert over magnetpulver og eget fingeravtrykk.

Kursleder og student i molekylærbiologi Charlotte Christensen skulle gjerne hatt et lignende tilbud da hun var ung.

– Jeg har alltid vært opptatt av biologi, og var veldig nysgjerrig på barneskolen. Men jeg er imponert over hvor mye deltakerne kan! Og de spør om veldig mye. Ting som ikke alltid er like lett å svare på. De tenker ofte på ting på en annen måte, forteller hun, og svarer tålmodig på spørsmål om alt fra blått blod til fingeravtrykkene til siamesiske tvillinger, før tyven til slutt skal avsløres.

Lurer du på hvem fossiltyven var? Vel, det må du lære deg å analysere blodprøver for å finne ut.